Trygg i båt
Sjøfartsdirektoratet, Trygg i båt brosjyre.
Bruk alltid redningsvest
En av de enkleste og mest effektive måtene å øke sikkerheten til sjøs på, er å bruke redningsvest. Redningsvesten er en livsviktig del av utstyret om bord, uansett om du er en erfaren båtfører eller nybegynner. Ved uventede hendelser som kan føre til at noen havner i vannet, kan en redningsvest utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Statistikken vår viser at de fleste som omkommer i fritidsbåtulykker, ikke brukte redningsvest/flyteutstyr. I 2024 omkom 39 personer ved bruk av fritidsfartøy. 29 av de 39 omkomne brukte ikke flyteutstyr.
En av tre omkommer mens båten er fortøyd
14 av de 39 omkomne i 2024 mistet livet mens båten lå fortøyd. Dette tallet har økt med 10 personer de siste fem årene, siden 2010. Dødsulykker ved fall i sjøen mellom båt og brygge skjer ofte i forbindelse med på- eller avstigning.
Denne typen ulykker viser at selv situasjoner som oppleves som trygge kan være farlige uten riktige sikkerhetsrutiner og varsomhet. Nesten halvparten var ruspåvirket. Politiet har bekreftet at 19 av de 39 omkomne i 2024 hadde alkohol eller andre rusmidler i kroppen. Flere hadde også en kombinasjon av disse.
Båtføreren er ansvarlig
Som båtfører har man et stort ansvar. Dersom en ulykke oppstår, er det den som fører båten som er ansvarlig for sikkerheten til alle om bord. Dette innebærer blant annet å sørge for at alle passasjerer bruker redningsvest, og at båten er i forsvarlig stand.
Å ha båten i forsvarlig stand innebærer at båten er godt vedlikeholdt og sikker å bruke. Sørg for å ha nødvendig sikkerhetsutstyr på plass, bl.a. nok redningsvester til alle.
For å kunne kjøre båt på en trygg og forsvarlig måte er det viktig at du som båtfører kjenner til og følger reglene som regulerer ferdsel til sjøs. Alle som er født etter 1980 må ha båtførerbevis dersom man skal kjøre båt som er lengre enn 8 meter eller har motorkraft på 25 hestekrefter eller mer. Skal man kjøre en båt som går fortere enn 50 knop må man i tillegg ha et høyhastighetsbevis.
Sjøvettreglene
- Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
- Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
- Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold.
- Følg sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
- Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. åtte meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.
- Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.
- Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.
Tips til deg som skal ut i kano, kajakk eller SUP
- Ta padlekurs. Et padlekurs gir deg grunnleggende kunnskap om utstyr, teknikk, ferdselsregler og redning. Våttkort brukes ofte som krav ved utleie. Kontakt lokal padleklubb for kurs.
- Skaff deg praktisk erfaring. Øv jevnlig på kamerat- og selvredning. Kjenn dine egne begrensninger.
- Husk vest Bruk alltid flytevest – det er påbudt og redder liv. Velg en padlevest som sitter godt. Unngå oppblåsbare vester ved padling.
- Vær synlig og kledd etter forholdene. Padle langs land og ta høyde for at du ikke blir sett. Bruk synlige klær, lys og refleks. Kle deg etter vanntemperaturen; tørrdrakt gir best sikkerhet. Ha med tørt skift i vanntett pose.
- Ha med vanntett kommunikasjonsutstyr. Mobil i vanntett pose fungerer for de fleste. AML-teknologi sender posisjonen din ved nødanrop.
- Sjekk værmelding. Følg med på værmeldingen jevnlig. Si fra hvor du skal og når du kommer tilbake.
- Skaff deg en kajakk som passer. Det finnes mange typer kajakker. Test ulike modeller og få råd fra klubb eller erfarne padlere.
- Utstyr. Bruk utstyr som passer båttypen og turen, som årepose, spruttrekk og lenseutstyr. For SUP anbefales ankelstropp.
Vannvettregler
- Ha respekt for vann, vær og lokale forhold. Strømforhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig.
- Barn skal aldri bade alene. Pass godt på dine egne barn og følg med på andres.
- Bli kjent med bunn og dybdeforhold. Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent.
- Kjenn dine egne grenser. Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv.
- Ved ulykke; først varsle, så redde. Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til.
- Bruk redningsline eller livbøye ved redning. Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet.
- Bruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt. Flytevest redder liv og regler gjør sjøen tryggere for alle.
- Vend i tide, det er ingen skam å snu. Svømmeturen skal gå langs stranden. Søk ly hvis det blåser opp på båtturen.
Sikkerhet først
Vi oppfordrer alle som ferdes på sjøen til å tenke sikkerhet først. Ved å følge sjøvettreglene og vise ansvarlighet som båtfører kan vi sammen bidra til en tryggere sommer på sjøen.
Brannsikker båt
Siden det ofte er liten plass og trangt om bord i en båt, kan en båtbrann få katastrofale følger. Sørg derfor for at brannsikkerheten er i orden før turen starter.
Brann kan også oppstå mens man er fortøyd i en tettpakket havn. Ha derfor en plan for rask evakuering, dersom det tar fyr i en nabobåt. Om bord i båt gjelder også vanlig forsiktighet og årvåkenhet ved bruk av fyrstikker, stearinlys og røyking.
Tips for å redusere muligheten for brann i båt:
- Sjekk varslerne:Monter både gass- og røykvarsler.
- Unngå søl:Pass på at du ikke søler bensin eller olje.
- Sjekk strømmen:Se etter skader på ledninger og kontakter. Bruk kun utstyr som er laget for båt og utendørs bruk.
- Trygg lagring:Oppbevar bensin og olje i godkjente kanner som står støtt.
- Ha slokkeutstyr klart:Sørg for at brannslokkingsapparatet er lett tilgjengelig.
- Vær våken for lekkasjer:Sjekk jevnlig etter lukt eller tegn på lekkasje.
- Sikker påfylling:Slokk røyken og stopp motoren før du fyller drivstoff.
- Steng av:Skru av alle kraner til gass og drivstoff når turen er over.
- Tenk sikkerhet i havn:Vurder om det er trygt der du legger til.
- Gassbeholdere, omskifter og trykkregulators plassering
Røykvarsler og brannslokker
Røykvarsler bør være obligatorisk. Vi sover ikke tryggere i en båt enn i boligen. En båt har mindre romvolum og kan få overtenning svært raskt. En røykvarsler kan hindre at liv går tapt, det kan stå om sekunder. I tillegg til røykvarsler bør også et brannslokkingsapparat være lett tilgjengelig. For mange vil også et enkelt automatisk slokkeanlegg være en fornuftig investering.
Vedlikehold av elektriske anlegg
Elektrisk anlegg og elektrisk utstyr ombord må være forskriftsmessig installert og bli brukt som forutsatt. Kvalifisert kontroll, ettersyn og vedlikehold bør gjennomføres før ferieturen starter.
Brannfare ved fylling av drivstoff
Ved fylling av drivstoff og drivstofflekkasjer kan det på kort tid oppstå eksplosjonsartede branner. Det er viktig å tenke sikkerhet ved fylling av drivstoff. Unngå overfylling, slik at bensinen lekker ut i båten. Løs bensintank skal tas opp på bryggen før fylling.
Bensin er farligere enn diesel, men diesel er ikke ufarlig. Diesel som varmes opp, for eksempel som følge av lekkasje med stråle mot varme områder i motorrommet, kan også gi eksplosjonsartet brann. Husk også at bensin- og gasslekkasjer i båt er farlig fordi gassen er tyngre enn luft og legger seg i bunnen av båten.
Les mer her: Brannsikkerhet i båt – Brannvernforeningen
Husk påbudet om flytevest:
Flytevest I båter under 8 meter må du ha på deg flyteutstyr når du er utendørs og når båten er i fart. Det skal det være vester til alle om bord. Dette gjelder alt fra motorbåt og seilbåt til vannscooter og kano/kajakk. Det kan være lite tid til å lete frem vesten hvis noe plutselig skjer og du havner i vannet. Vi anbefaler derfor at vesten også er på under fart i båter over 8 meter. Det er båtfører sitt ansvar at personer under 15 år har på seg flyteutstyr. Har du en oppblåsbar vest, bør du hvert år sjekke den for å se at utløsermekanismen er i orden, og at den ikke har gått ut på dato. Se sdir.no/ for mer info.
Gass i båt
Det brukes mye gass i fritidsbåter og mange er usikre på lover og regler på dette området.
Feil på gassapparater og utstyr eller feil bruk kan føre til brann, eksplosjon eller kullosforgiftning. Derfor krever bruk og oppbevaring av gass forsiktighet.
Kontroll av gassutstyret
Sørg alltid for å kontrollere at utstyret er montert slik at det ikke skades eller løsner. Sjekk også rør og koblinger regelmessig slik at du unngår lekkasje. Les bruksanvisningen før nytt utstyr tas i bruk og flasker byttes. Ved kjøp av brukt båt bør installasjoner og utstyr kontrolleres av kvalifisert personell.
Farer med gass og kullos
- Gasslekkasje: Propangass er tung og samler seg i bunnen av båten hvis den lekker. Monter en gassvarsler for din egen sikkerhet.
- Kullosforgiftning: Apparater som bruker gass, diesel eller bensin (som varmeovner og aggregater) bruker opp oksygenet. Hvis luftingen er dårlig, dannes den livsfarlige gassen kullos (CO).
- Den usynlige faren: Kullos hverken lukter eller synes, og er umulig å oppdage – spesielt når du sover. Monter derfor alltid en CO-varsler hvis du har slike apparater om bord.
Eksempel: Housegard kullosvarsler
Noen viktige punkter for gass i båt
- Vær obs på at maks tillatt lengde på gasslange er kun 1,2 m i båt. Denne lengden er tillatt mellom flaske og rør, og i igjen tillat fra rør til gassapparatet.
- Fleksibel, armert stålslange godkjent for gass kan erstatte kobberrør og stålrør.
- Gassbeholdningen skal maksimalt være 22 kg
- Gassanlegg, koke- og varmeapparater må installeres, kontrolleres og repareres av fagfolk
- Installer gassvarsler
- Vær oppmerksom på lekkasjer
- Steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet
Utdrag fra forskriften om gassfyrte anlegg m.m.
For fritidsbåter i ferskvann og kystnære strøk er maks gassmengde 22 kg, og beholdere skal plasseres stående i utluftede skap på åpent dekk, minst 50 cm fra tennkilder [7.2]. Skapet må ha drenering (min. 16 mm) direkte ut av båten, og trykkregulatoren skal være fast på 30 mbar med innebygd sikkerhetsventil [7.6, 7.7]. Det kreves godkjent lekkasjeindikator på hovedledningen, fastmonterte kobber- eller stålrør, og at slanger maksimalt er 1,2 meter lange og sikret med rustfrie klemmer [8.1, 8.2, 8.3, 9.1].
Du kan lese hele forskriften på Lovdata.
