Borettslag og sameier

Brannsikkerhet i borettslag og sameier

Forebygging av brann i borettslag og sameier

I borettslag og sameier har styret ansvaret for å kartlegge hvilke ulykker som kan inntreffe. Styret skal sørge for tiltak som kan forebygge skader og redusere skadeomfanget.

Styret er ansvarlig for at brannsikkerheten i bygningene er ivaretatt på en forskriftsmessig måte gjennom internkontrollsystem. Hensikten med internkontroll i boligvirksomheten er å ivareta sikkerheten til beboerne, slik at de til enhver tid er trygge i sine nærområder.

HMS i borettslag og sameier – Norsk Brannvernforening

Hva gjør du når det brenner?

Den enkle huskeregelen er Redde – Varsle – Slukke – Lukke. Du må selv vurdere rekkefølgen ut fra situasjonen, men du må alltid sørge for at brannvesenet blir tilkalt.

• REDDE: Sørg for at alle i boligen får beskjed. Rop «Brann! Brann!» og hjelp hverandre ut i sikkerhet. Møt opp på avtalt sted slik at dere ser at alle er ute.
• VARSLE: Ring nødnummer 110. Oppgi nøyaktig adresse og ikke legg på før du får beskjed om det.
• SLUKKE: Hvis brannen er liten, kan du prøve å slukke med husbrannslange eller apparat. Ikke ta unødig risiko – røyken er svært giftig. Overlat jobben til brannvesenet hvis brannen sprer seg raskt.
• LUKKE: Hvis mulig, lukk dører og vinduer.

Tilgjengelighet og spesielle behov

Branninstruksen skal henge synlig i fellesarealer, og alle beboere bør ha en egen kopi.

Viktig om assistanse:

Husk at eldre eller personer med nedsatt funksjonsevne kan trenge hjelp til å evakuere, spesielt siden heisen ikke skal brukes ved brann. Styret bør ha oversikt over hvem som trenger bistand og vurdere tiltak for å bedre sikkerheten for disse.

Forslag til BRANNINSTRUKS

Last ned forslag til branninstruks for oppheng her.

Hvorfor er brannalarm viktig?

En brannalarm skal oppdage røyk og ild så tidlig som mulig. Dette gir beboerne verdifull tid til å evakuere eller slokke brannen før den sprer seg. Kravet til anlegg varierer ut fra når bygget ble satt opp, fra enkle røykvarslere til avanserte sentralanlegg.

Krav til røykvarslere i boliger

Hver boenhet skal ha minst én fungerende røykvarsler i hver etasje.

• Plassering: De skal dekke kjøkken, stue, soner utenfor soverom og tekniske rom.
• Lydnivå: Alarmen skal høres tydelig på alle oppholds- og soverom, selv når dørene er lukket.
• Vedlikehold: Røykvarslere bør ikke være eldre enn 10 år, da det er anslått «levetid». Det anbefales at boligselskapet felles bytter batterier én gang i året.

Sentrale brannalarmanlegg

I større bygg er det ofte et fellesanlegg med en brannsentral («hjertet» i systemet).

• Funksjoner: Anlegget kan styre ventilasjon, lukke branndører, åpne rømningsveier og utløse slokkeanlegg.
• Varsling: Mange anlegg er koblet direkte til brannvesenets 110-sentral. Dette krever en egen avtale og at brannvesenet har tilgang til bygget via nøkkelboks.

Slik unngår dere unødvendige utrykninger

Feilalarmer skyldes ofte stekeos under matlaging, vanndamp, støv fra oppussing eller dårlig vedlikehold. Unødvendige utrykninger kan føre til gebyrer.

• Kjenn anlegget: Beboere må vite hvordan alarmen fungerer. Noen anlegg har forsinkelser som gir deg tid til å avstille en falsk alarm før brannvesenet rykker ut.
• Instruks: Det bør finnes en klar oppskrift på hvem som sjekker alarmen og hvordan den tilbakestilles.
• Husk: Bruk aldri heis når alarmen går!

Kontroll og vedlikehold

Eier har ansvaret for at anlegget fungerer etter gjeldende standard (NS 3960).

1. Årlig kontroll: Skal utføres av et godkjent firma. De sjekker at alt virker og skriver en rapport på eventuelle feil.
2. Service: Løpende reparasjoner og utskifting av deler som er ødelagt eller utgått på dato.
3. Ettersyn (Egenkontroll): Enkel sjekk utført av eier eller vaktmester. Man ser etter synlige skader og tester at funksjoner virker. Leverandøren skal gi opplæring i dette.

Brannøvelse i boligselskap

Årlige brannøvelser i boligselskap er viktig for å være best mulig forberedt i tilfelle det skulle oppstå brann. Trygge og gode rømningsforhold for beboerne er det viktigste når det kommer til å øve på brann i boligselskap, borettslag og sameier.

En brannøvelse kan gjennomføres på flere ulike måter. Velg gjerne ulike typer øvelser fra gang til gang, eller kombiner momenter fra ulike øvelsestyper i en og samme øvelse. Her er enkle oppskrifter på de mest typiske variantene av brannøvelser:

1) Teoriøvelse

Passer for alle boligselskaper

Planlegging og gjennomføring: En teoriøvelse kan gjennomføres i form av et informasjonsmøte eller en befaring i bygningen. Dette kan dere gjøre på egen hånd eller med bistand fra eksterne. I et informasjonsmøte kan dere ta opp emner som er relevante for boligselskapet og beboerne, for eksempel gjennomgå branninstruksen, diskutere opptreden ved brann, de vanligste brannårsakene og hva man kan gjøre for å forebygge brann. Del gjerne ut brosjyrer eller lignende informasjonsmateriell. Ved en befaring kan man gå sammen i grupper og sjekke hvordan ulike rømningsveier fungerer, se hvor slokkeutstyret er plassert og snakke om hvordan man skal opptre ved brann.

2) Evakueringsøvelse

Passer for boligselskap i lavblokker med felles brannalarmanlegg

Planlegging og gjennomføring: Lag et scenario der dere forestiller dere en bestemt brannsituasjon. Varier mellom ulike scenarier fra gang til gang dere har øvelse, slik at dere får øvd på alle tenkelige situasjoner og bruk av alle mulige rømningsveier. Legg øvelsen til et tidspunkt der mange er hjemme, for eksempel om ettermiddagen. Informer beboerne på forhånd. Har dere brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenet, husk å forhåndsvarsle 110-sentralen om at alarmen vil bli utløst.

3) Realistisk øvelse

Passer for boligselskap i lavblokker og med felles brannalarmanlegg

Planlegging og gjennomføring: En realistisk øvelse er som en evakueringsøvelse, men involverer i tillegg gjerne bruk av teaterrøyk, markører. En slik type øvelse må boligselskapet regne med å måtte betale for, siden det er nødvendig med ekstern hjelp. Gjør avtaler med et anerkjent firma som kan hjelpe til med å gjennomføre en slik øvelse. Informer beboerne på forhånd. Har dere brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenet, husk å forhåndsvarsle 110-sentralen om at alarmen vil bli utløst.

4) Slokkeøvelse

Passer for mindre boligselskaper

Planlegging og gjennomføring: En slokkeøvelse må boligselskapet regne med å måtte betale for, siden det er nødvendig med ekstern hjelp. Gjør avtale med et anerkjent firma som tilbyr slokkeøvelser. Slokkeøvelsen må gjennomføres på et egnet sted, der det ikke er fare for brannspredning, og der røyken ikke er til sjenanse for folk.

5) Papirøvelse

Passer for alle boligselskaper (involverer vanligvis bare styret og andre nøkkelpersoner)

Planlegging og gjennomføring: Styret lager et sett med scenarier, det vil si tenkte hendelser som involverer brann. Ta for dere disse hendelsene trinn for trinn. Sett av god tid. Drøft hvordan hendelsene kunne ha forløpt hos dere, hva man kunne ha gjort for å begrense skader på bygninger og/eller personer, og hva man kan gjøre for å hindre at samme hendelse skjer igjen. Vurder om boligselskapets branninstruks er god nok.

Alle øvelser skal evalueres og følges opp:

Skriv en rapport om erfaringer fra øvelsen. Noter hvor mange beboere som deltok. Dersom styret oppdaget mangler eller avvik, sett opp en plan med tiltak for å rette opp disse. Gjør endringer i branninstruks hvis nødvendig. Lagre evalueringsrapporten som HMS-dokumentasjon. Informer beboerne om hvilke erfaringer øvelsen ga, og hvilke tiltak som iverksettes.

Ikke pålagt, men anbefalt

For boligselskaper er det ikke direkte lovpålagt å gjennomføre brannøvelser, men med bakgrunn i HMS-forskriften kan man likevel argumentere for at borettslag og sameier skal ha brannøvelser. Som virksomhet er boligselskapet ved styret pålagt å gjennomføre risikoanalyser og skadeforebyggende tiltak.

Husk:

• Alle boligselskaper bør ha en branninstruks det vil si en oppskrift på hvordan man skal opptre ved brann.
• En branninstruks er gjerne bygget rundt huskeregelen redde, varsle, slokke, lukke, og må tilpasses bygningsmassen og menneskene som bor der.
• Branninstruksen må angi et trygt møtested der alle skal møte ved evakuering.
• Informer beboerne om at man aldri skal benytte rømningsveier som er fylt av røyk. I et røykfylt trapperom eller en røykfylt korridor er to-tre åndedrag tilstrekkelig til at man kan miste bevisstheten og bli røykforgiftet. Møter man røyk i rømningsveien, skal man snu og benytte en annen rømningsvei. Alternativt skal man gå tilbake til boenheten for å gjøre seg til kjenne fra vindu eller balkong, slik at brannvesenet kan bistå med redning.
• Er det beboere hos dere som trenger hjelp ved evakuering, for eksempel eldre eller personer med nedsatt funksjonsevne? Styret bør kartlegge behov for assistanse ved rømning. Hør gjerne med naboer om de vil hjelpe til hvis forholdene tillater det

Kilde: www.brannvernuka.no, Nasjonal brannøvelse

Brannsikkerhet i garasjeanlegg

Brann i underjordiske garasjer er svært krevende for brannvesenet. For å redusere risikoen er det avgjørende med lite lagret materiell og gode sikkerhetsrutiner. Brannvesenet kan kontaktes for rådgivning om slokkemuligheter, ventilasjon og innsatstegninger.

Regler for felles garasjeanlegg (Borettslag og sameier)

Siden det ofte mangler offentlige krav, bør alle boligselskap lage egne retningslinjer:

• Kun bil og tilbehør: Det er bare tillatt å oppbevare bil og direkte utstyr (takboks, dekk, skistativ og verktøy som ikke er brannfarlig).
• Forbud mot brannfarlig vare: Oppbevaring av brannfarlig væske bør unngås. Brannfarlig gass er strengt forbudt i underjordiske anlegg og kjellere.
• Ingen verksteddrift: Reparasjoner og brannfarlig arbeid skal ikke forekomme i garasjen.
• Hold det ryddig: Biloppstillingsplassen skal være tom for skrot slik at brannvesenet kommer frem.
• Nye boder: Oppsetting av boder i ettertid må godkjennes slik at de ikke hindrer sprinkleranlegg eller brannvarsling.

Spesielt om elbiler

Selv om elbiler ikke brenner oftere enn andre biler, skaper de unike utfordringer:

• Vanskelig å slukke: Batteribranner krever enorme mengder vann og kan blusse opp igjen etter at de virker slukket.
• Plassering: Elbiler bør ideelt sett parkeres nær inn- og utkjørsel. Dette gjør det lettere for brannvesenet å komme til og eventuelt frakte ut bilen.
• Lading: Bruk kun godkjente ladepunkter montert av fagfolk. Det er ikke lov å bruke vanlige stikkontakter til lading.
• Anlegget: En elektroinstallatør må alltid sjekke om det elektriske anlegget tåler belastningen før ladeplasser etableres.

Både eiere og brukere har et felles ansvar for at disse reglene følges for alles trygghet.

Gassanlegg i boligsameier

Som styremedlem eller beboer i et boligsameie har du ansvar for at gassanlegget brukes lovlig og sikkert.

Manglende vedlikehold og feil bruk kan føre til alvorlige ulykker. Derfor har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap laget et faktaark om gassanlegg i boligsameier: Gassanlegg i boligsameier

Flere leilighetskomplekser bruker gass til oppvarming, matlaging osv. Noen er tilknyttet gassanlegg med fast rørnett og tank, andre har gassflasker i den enkelte leilighet. Uansett er det styret og den enkelte beboer som må sørge for at utstyret er i orden og at gassen brukes på en sikker måte.

Styrets ansvar

Styret har ansvar for å melde inn gassanlegget til DSB før det tas i bruk. Det gjøres via Altinn. Dersom det er et gassanlegg som forsyner flere boligsameier, kan innmeldingen av praktiske årsaker gjøres av gasselskapet.

Styret skal blant annet kunne fremlegge:

• dokumentasjon fra gasselskapet som viser at gassanlegget er konstruert, bygget, vedlikeholdt og kontrollert i samsvar med regelverket
• dokumentasjon av at anlegget driftes, vedlikeholdes og kontrolleres på en sikker måte
• situasjonsplan som gir en oversikt over plassering av tank, rør med videre.
• risikoanalyse på anlegget som er oppdatert ved eventuelle endringer
• beredskapsplan hvor også ulykker med gass er tatt med
• avtale med uavhengig kontrollør (teknisk kontrollorgan eller akkreditert inspeksjonsorgan) om systematisk tilstandskontroll av gassanlegget frem til den enkelte leilighet.

Beboernes ansvar

Beboerne har ansvar for at anlegget i den enkelte leilighet kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig, og at apparater og utstyr brukes riktig og sikkert. Vedlikehold og kontroll kan utføres av samme firma så lenge nødvendig kompetanse er på plass. Den delen av gassanlegget som er inne i leilighetene behøver ikke kontrolleres av en uavhengig kontrollør.

Beboerne har ansvar for:

• at det utføres vedlikehold/service og kontroll av anlegget inne i egen leilighet (må kunne dokumenteres)
• å studere monterings- og bruksanvisning før apparat og anlegg tas i bruk
• å være kjent med beredskapsplanen som foreligger for boligsameiet
• å være på vakt mot gasslekkasjer og ta nødvendige forholdsregler

Gasslekkasje i en leilighet kan raskt få konsekvenser for øvrige beboere. Propangass (LPG) er tilsatt lukt for raskt å kunne oppdage lekkasje. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist. Propan er tyngre enn luft og vil ved en lekkasje samles på laveste punkt.

Gassflasker

• Hvis det brukes gassflasker i den enkelte leilighet, er det viktig å være klar over reglene for bruk, vedlikehold og oppbevaring.
• Det er ikke tillatt å oppbevare propanflasker i kjeller eller loft. Flaskene skal oppbevares stående på stabilt underlag.
• Sørg for god lufting på terrasser hvor det oppbevares gass eller hvor rør for avgass fra gasspeis kommer ut.
• Sjekk slanger, koblinger og pakninger jevnlig, og bytt ut hvis det er tegn til lekkasje.

Regelverk og gode tips

Forskrift av 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff, regulerer bruk av gass i Norge. Regelverket stiller blant annet krav til eier og bruker i boligsameier med gassinstallasjoner og til løse gassflasker. Forskrift med veiledning og temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 1, utdyper kravene og ligger på www.dsb.no

På www.sikkerhverdag.no/gass kan du lese mer om sikker bruk av gass i hjem og fritid.